EN 30 DAGERS BLOGG-UTFORDRING

Lesetid: 3,5 min. 662 ord. 

Det har nå gått en uke siden jeg startet med denne utfordringen om å skrive daglig på denne bloggen. Jeg har utfordret meg selv til dette og bloggen er ikke en gjengivelse av dagens viktige hendelser, men heller en refleksjon på morgendagen. Jeg bruker omtrent 30-60 min på disse innleggene daglig og i dag har jeg brukt mesteparten av tiden for å endre noe av formatet til hvordan jeg innleder innleggene der jeg noterer lesetid og antall ord eller videolengde på innholdet. Håper til de av dere som har lest at tiden ikke var helt bortkastet. 

Dette er forresten dag 8, så hvis du vil starte fra dag en klikk her.

Hvorfor jeg skriver?

Til vanlig har jeg mange spørsmål om ting som jeg observerer. Hvorfor er ting sånn som det er? Trenger det å være sånn som det er? Kunne det vært bedre? Hva betyr bedre? Skal jeg la være å spørre? Hva hvis det var bedre? Hvem ville endringen påvirke? Hvordan vil endringen utvikle seg over tid? Det er så mange spørsmål. Sammen med spørsmålene kommer ofte mye usikkerhet og det er helt i orden for min del. Jeg vil heller møte usikkerheten enn å konstant vanke med forutsigbarheten. Jeg tenker for selv at det kun er meg som avgjør om jeg skal stille spørsmålene. For når man stiller spørsmål, så vet man veldig sjelden svaret. Man tror at man vet, men hvor ofte har man ikke endret syn på ting over tid? Særlig dersom man tenker på overgangene mellom livsfaser der man ikke lenger kan bli værende der man er. Man forandrer seg. Ander forandrer seg. Verden forandrer seg. Og det er det som jeg tror er årsaken til at jeg skriver. På grunn av at så mye endrer seg eller at alt er så dynamisk, så burde vi unngå å tvinge alt inn i sikkerhet der alt er statisk og forutsigbart. Jeg vil ha valget til å avgjøre mine egne handlinger og avgjøre hva jeg mener er rett for meg. Dette har fungert veldig bra for meg og jeg tror også at ved å dele våre fortellinger og historier med hverandre kan være med på danne idéer som kan hjelpe med å takle kaos og orden. Balansen.

For i morgen.

Nå som jeg tilbringer mye tid på Jessheim Storsenter, så gjør jeg mine observasjoner med tanke på sentervirksomheter. Særlig for frisør. Jeg planlegger nå å finne ut hvordan senterkulturen påvirker frisørene og om det er noe jeg kan lære av å jobbe på et kjøpesenter. Nå er jeg heldig som har et samarbeid med Høyer Jessheim der jeg kan bestemme mine egne åpningstider innenfor senterets åpningstider. Jeg vil virkelig kartlegge hvordan en sentersalong kan optimalt brukes med tanke på hva hvordan dynamikken av den interne logistikken på kjøpesenteret. Jeg lurer på hvordan man kan påvirke både potensielle kunder og andre ansatte på senteret. Kanskje etter mine undersøkelser at jeg lager et eget konsept for kjøpesenter. Vi får se.

På siste episoden av FAQ by Hendrix(og Kaja) var både Kaja og meg ganske ivrige på å snakke om en ny oppstart. Vi skal nå reise til Tromsø for å starte avdeling. I tillegg har vi funnet et format på podcasten som fungerer veldig bra for begge at vi nå planlegger å øke hyppigheten til 2-3 episoder i uka. Podcasten var i utgangspunktet et forsøk på stille spørsmål som ikke blir stilt ofte nok i frisørbransjen. Som f.eks

1. Lav inntekt og lav status, hvorfor er det sånn? 
2. Markedsføring, er det kun spons av influencere som fungerer?
3. Forbund, burde man være organisert og hva slags fordeler(og ulemper) har det medført?

I tillegg til å stille spørsmål, så spør vi også hva man faktisk kan gjøre med utfordringene. Jeg personlig hadde håpet på å få med gjester som har andre synspunkter enn de jeg har slik at vi kan diskutere om hva som gjør meningene så forskjellig og evt hvor vi kan finne felles grunn. Jeg tror at jeg har mye å lære og eneste måten å lære på er å være nysgjerrig og stille mange spørsmål.