PENGER OG SÅNT

PENGER OG SÅNT

PENGER

Lesetid: 8 min. 1415 ord.

Dette er et bredt tema og jeg tenker at det er viktig å avgrense hvordan man burde snakke om penger i den grad det skal gi mening å snakke om det. Måten jeg ser på penger og ønsker å skrive om det nå er hva slags forhold penger og verdi har til hverandre. En av årsakene til at det er viktig å tenke på verdi når det kommer til penger er at over tid, så vil utviklingen i økonomien endre hvor mye en viss mengde penger, eller kroner i vårt tilfelle, kan kjøpe. Dette er særlig viktig dersom du er opptatt av verdien av ditt eget arbeid. Og det burde du, da dette er måten du kan forhandle med markedet eller bransjen du befinner deg i. Vokser inntektene dine proporsjonalt med dine kostnader? Det geniale med markeder er at overlatt til seg selv, så vil den regulere monetær verdi tilnærmet reell verdi med tanke på hva slags tilbud og etterspørsel som er tilgjengelig, altså summen av alle goder i markedet og i den grad godene er ettertraktet.

Utfordringen med åpent marked, eller tilbud og etterspørsel, er at det ofte er slik at de ikke får lov til å være åpne. Markedet har en tendens til å bli regulert. Og reguleringen er det myndighetene som gjør. Normalt dersom det er store subsidier som gis er det ofte en god grunn til det: tilbudet er ikke attraktive nok med tanke på de prisene og vilkårene tilknyttet produktene eller tjenestene. Og i visse tilfeller kommer myndighetene inn og subsidierer og endrer vilkårene i de markene de har interesse for å regulere av ofte differansierte årsaker. Ofte og som regel er disse subsidieringene en dårlig løsning fordi det alltid går utover befolkningen i form av mer beskatning. Et godt eksempel på dette er elbil-subsidieringen. Jeg har personlig nytt godt av denne subsidieringen og det på bekostning av andre som har fått økte skatter og avgifter. Men allikevel er mitt valg for kjøp av elbil å anse som en reaksjon på insentivene gitt av myndighetene som ønsker å signalisere om et grønt skifte(som for øvrig skaper mer trøbbel enn fordel for så og si alle) i solidaritet med den feilslåtte miljøbevegelsen. Strøm er et annet eksempel med tanke på det grønne skiftet. På grunn av avskaffingen av «skitten» strømproduksjon i store deler av Europa er det nå større etterspørsel på strøm i forhold til tilgjengelighet. Trodde de virkelig at vindmøller og solcellepaneler skulle klare å dekke behovet? Dette presser prisene opp når man har gjennom EU-avtaler gjort sentralisert prissetting. Myndighetene har håvet inn på prisøkningen i form av avgifter. Og hele verden beveger seg mot dette skiftet der milliarder har blitt brukt og enda flere milliarder kommer til å bli brukt på «løsninger» som argumenterbar vil skape mer ulemper enn fordeler. Argumentene for «løsningene» er at ulemper kommer det til å bli uansett, så det er bare det at myndighetene har evnen til å forflytte ulempene med den makten de har. Og eventuelt belaste der de myndighetene måtte mene der er rettferdig. Men sånn som det ser ut, så blir mye penger unødvendig bortkastet. Men skatten og avgiftene, de må betales av deg og meg.

Lønn/inntekt

En av grunnene til at vi utdanner oss er for å skaffe oss jobb som vi mener står i stil med den samfunnstatusen vi mener vi fortjener. Og det er helt greit frem til det ikke er det. Personlig har jeg nå i voksen alder vanskelig med å sende mine egne barn til skolen da selve systemet som utdanningen er bygd på er utdatert og var opprinnelig ment for å implementere lydighet. Det ser jeg nå og dette var kanskje greit da vi levde i en tid da flere mennesker jobbet direkte i produksjon. I dag er det mange flere jobber som er basert på mer komplekse og ofte uforutsigbare problemløsningsoppgaver. Med det obligatoriske skolesystemet vi nå har hjelper ikke med å forberede barn til moderne voksen- og arbeidsliv. Mange faller av og går i infantiliseringsmodus der det er stor forventning om å bli tatt vare på. Man kan ikke bygge et fungerende samfunn på denne innstillingen. Og dette er mest på grunn av en mangelfull plan for utdanning. All utdannelse i dag går mot akademisering som skaper en form for venstrelent aktivisme der man anser verden som urettferdig på grunn av kapitalisme. Uviten om hvordan vi faktisk ligger an(at vi aldri har hatt bedre levevilkår enn noen mennesker i historien), så kritiseres kapitalismen for å skape store klasseskiller. Kapitalismen blir ofte beskyldt for å dele samfunnet i de som har og de som ikke har. Offermentalitet. Men jeg vil si at jeg vil heller ha de store forskjellene og leve som vi gjør nå enn at alle skal ha det like jævlig som sosialisme og kommunisme har ført til i fortiden, kan føre til i nåtiden og vil føre til i fremtiden. Kollektivisme har aldri fungert og kommer mest sannsynlig aldri til å fungere. Hvorfor kan vi ikke lære av historien?

Hvis jeg kunne få lov til å påvirke grunnskolen med den erfaringen jeg har i dag, så ville jeg ha foreslått en mer praktisk tilnærming til læring. Særlig innenfor formaliteter og navigering av det komplekse byråkratiske systemet som tynger store deler av samfunnet. Når ikke engang våre egne politikere forstår sine egne lover og regler(som forøvrig er deres jobb å forme), slik at de kan unngå å bryte de, både bevisst og ubevisst, hvordan kan man forvente at resten av befolkningen skal følge byråkratiet? Vi burde nedregulere byråkrati og ha mer åpent markedsøkonomi der man lar markedet bestemme. Dette ville spart samfunnet for mye sorg og kroner. Men det kommer nok ikke til å skje. Så hva kan man gjøre? Hvorfor kan vi ikke gi barn mulighet til å lære hvordan de kan være til nytte istedenfor å følge ordre?

Det er aldri for sent å lære seg de tinge dersom det er nødvendig. Og siden lydighet ikke er en av mine kvaliteter, så er min tilbøyelighet til å ta i bruk lover og regler som verktøy til å se utfordringene i øyene en helt naturlig ting. Jeg mener at man bør følge de aller fleste lover og regler da disse er spilleregler som gjelder for alle. Det poenget jeg prøver å få frem er at dersom man blir godt kjent med reglene, så vet man hvor de gjelder og evt hvor de ikke gjelder. F.eks når det kommer til skatt, så er det som regel en plikt man har å betale når den foreligger. Men når den ikke foreligger, så er det ingenting å måtte betale. Hva mener jeg her? Mange næringsdrivende ser snevert på sin virksomhet i den grad at de kun fokuserer på inntektene. Noe som gjør at man ikke får utnyttet næringen fullt ut. Man burde også ta til betraktning kostnadene som en del av ligningen. Det er ofte langt flere kostnader man kan føre enn de man faktisk tar med i regnskapet. Kostnadsføringen får ned driftsresultatet og dermed får ned skatten. Og det burde være et av resultatmålene til næringen fordi dersom man ser på totalen av hva sine kunder betaler, så utgjør skatter og avgifter en stor andel av budsjettet dersom man teller hver eneste krone omsatt inkl mva.

Forbruk

Og hva bruker vi pengene på? Når jeg kjører rundt eller løper omkring, så virker det som om vårt samfunn har blitt så skrøpelig. Det virker som om forbruket vårt går mot mange ting vi vet at vi ikke burde forbruke i store mengder. Jeg sier ikke at man burde la være å forbruke ting som forringer kropp, helse og sjel, men alt i moderasjon. Og hva er egentlig årsaken til forbruket som fører til så store svekkelser av våre funksjoner og som fører til mange moderne sykdommer? Er det så stor usikkerhet og angst blant befolkningen at man må numme seg ned til et håndterlig nivå? Er dette symptomer på mangel på et idéal å ta til sikte?

 

Uansett er det opp til den enkelte individ å avgjøre om hva man skal gjøre. Skulle bare ønske at mange flere ikke hadde det så vanskelig slik at de kan se at det fins andre veier å gå. Det virker som om lydighetsprogrammeringen gjennom skolen har fungert bra. Mange gjør som de blir fortalt, enten av myndigheter, sosiale medier eller andre, og lever med konsekvensene av å ikke føle den selvrealiseringen de fortjener. Men det er aldri for sent å snu. Gjør det i dag.

Legg igjen en kommentar