HVORFOR VI ÅPNER FRISØRSKOLE.

Som enkelte i frisørbransjen har lagt merke til, så har jeg jobbet mye med rekruttering i det siste. Og med stor suksess. Likevel er det ikke nok og derfor vil jeg nedenfor forklare viktigheten av frisørskolen vi nå skal åpne.

Les gjerne hele innlegget da skolen/utviklingsbasen også kan være av interesse for frisørene. Se etter info om invitasjon til «åpen kveld».

Dersom man ene og alene skal se på tallene(omsetning og inntekt) for frisørbransjen, så gir det ikke mening å starte noe som ikke radikalt utgjør en forbedring i forhold til hva gjennomsnittssalongen leverer. Tall fra over 200 frisørsalonger i Norge med sine over 1000 ansatte tegner et godt bilde av forholdet mellom omsetningen og lønn man kan forvente i frisørbransjen. Man kan velge hvordan man ser på tallene. Er det for mange frisører eller er det for lav omsetning?

Gitt de samme lønnsvilkårene som nevnt over, så vil en lønn på 400.000kr før skatt kreve en omsetning pr frisør på 1.142.857kr eks MVA og kreve en totalomsetning på 18,3 milliarder i året.

Senest i fjor da frisørsalongene ble tvunget til å stenge var det estimert å være 16.000 frisører i Norge, i følge Fagbladet. Omsetningen for frisør- og velværebransjen i 2019 var på 11,3 milliarder. Til sammenligning på 10,8 milliarder fra 2018. Det er knyttet usikkerhet om denne omsetningen er for både frisør- og velværesalonger, men for enkelthets skyld brukes tallene kun for frisørene. Dersom velværesalonger inkluderes i omsetningen med sine 6.000 kosmetologer vil gjennomsnittslønnen være ytterligere lavere for begge bransjene.

En enkel beregning for omsetning pr frisør vil være: 11,3 milliarder delt på 16.000 frisører = 706.250kr eks MVA. I et tidligere innlegg beregnet jeg prosentvis avsetting til «lønn» for frisører blant landets ledende frisørkjeder og kom frem til en avsetting på 35% av omsetningen. Dette utgjør en gjennomsnittslønn før skatt pr frisør på 247.188kr i året.

Hvorfor er disse tallene viktige for å svare på spørsmål om å åpne en frisørskole?

Med tanke på hva jeg har skrevet tidligere om frisørbransjen er det bare en brøkdel av den informasjonen jeg har som kommer på trykk. Det har gått utallige timer til å lese artikler, bøker og andre relevante kilder. I tillegg er det uunngåelig å reflektere over all informasjonen som ligger der ute og sammenhengen mellom hva vi burde vite……

…….og hva vi faktisk burde gjøre.

Essensen av det jeg har fått med meg er at frisørene syns at forholdene ikke er fantastiske, men likevel ikke grusomme nok til å fatte endringer. Eller i alle fall til endringene fatter dem selv. Dette er gjerne omkring en alder av 28 år som er et kritisk punkt i mange kvinners liv, muligens mtp familie.

Jeg er interessert i utvikling, både for menneskene rundt meg og meg selv. Jeg ønsker å finne ut hvor grensen for hva vi kan få til, forså å overskride den. Tenk på mulighetene! Det er mange områder å fordype seg i, men sånn som jeg ser på frisørbransjen i dag, så er utvikling noe av det siste som prioriteres. Man blir bare bedt om å gjøre som man blir fortalt. Det fins ikke gode vilkår for miljø som fremmer nytenkning. Istedenfor roper bransjelederne «mer byråkrati», «flere regler» og «mer styring». Hva med mer ansvar? Mer autonomi? Og mer mestring?
På den andre siden hos frisørene, så er de altfor komfortable med å gjemme seg bak det de allerede kjenner til, forutsigbarheten. Ingenting spennende eller nytt har noen gang kommet av å holde hånden til «sikkerhet». Forutsigbarhet er ikke nødvendigvis positivt bare fordi man vet hva man kan forvente. Dette er selvfølgelig generelle betraktninger med mange unntak.

Sikkerhet og orden er kun den ene siden av mynten og på den andre siden trenger variasjon og kaos. På denne måten kan vi oppnå balanse og det er derfor vi nå åpner vår frisørskole. Det er et stort behov for å hjelpe eksisterende frisører og kommende frisører slik at vi kan balansere der frisørbransjen totalt har kommet skeivt ut. Med frisørbransjen her, refererer jeg til bransjelederne. Samtidig virker det som at det er en bred aksept av ting ikke er bra. Det er bare sånn det er. Jeg tror at i utgangspunktet er de aller fleste menneskene lærevillige dersom de er interesserte der man har noen å lære av. Og jeg kan ikke fatte at ens egen utvikling ikke er interessant for en selv. Kanskje er dette norsk frisørkultur. Eller dannelse. Eller at det er stor mangel på LEDELSE blant frisører generelt. Ledelse er ikke bare noe sjefene gjør. Ledelse omfatter hver og en av oss. Det er dessuten stor forskjell mellom en som bestemmer og en som blir fulgt. Og dette kommer særlig til uttrykk gjennom hvordan vi styrer frisørbedrifter i Norge. Altfor mye styring og nesten ingen lederskap. De aller fleste frisører er mer redd for å gjøre feil enn å finne ut hva slags evner de kan utvikle og hva salgs potensiale de innehar.

Frisørskolene og mange av lærestedene vi har i dag er kjempe flinke til å lære opp elever og lærlinger. Men læringen stopper ved frisørfag. Vi burde i aller høyeste grad fremme en kultur der svennebrevet kun er starten for frisøren slik at menneskene som blir frisører også kan fatte interesse for andre nødvendige kompetanser de kan bruke i sin frisørvirksomhet og i sitt eget liv.

Jeg ønsker å invitere så mange frisører som mulig til HHUB for å bli kjent med våre frisører, educators og vårt konsept. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre og eneste måten å bli kjent på er å åpne dørene. Så følg meg på IG @hendrixliam da jeg kommer til å meddele når vi inviterer til sammenkomst på vår avdeling på Skøyen.

Grunnet situasjonen vi befinner oss i vil det bli opprettet påmelding for «åpent hus» på HHUB når vi inviterer. For å kontakte meg direkte kan dere sende epost til post@hendrix.no .

Legg igjen en kommentar