MIN FRISØRHISTORIE​

MIN FRISØRHISTORIE

Lesetid 8,5 min. 1538 ord. 

Når jeg har en kunde i stolen, så tilhører tiden kunden og meg. Den tilhører oss sammen. Det hender at jeg bruker langt mer tid enn planlagt ofte fordi jeg ønsker å engasjere kunden i mer enn bare hår. Og jeg gjør dette gjennom samtaler. Jeg forventer at mine kunder forlater stolen med mer å tenke på(på en positiv måte) enn når de kom. Samtidig som de får et hår som de gjerne vil vise frem. En av årsakene til at jeg bruker den tiden er for å bli så godt kjent med kundene mine slik at vi knytter bånd som mer enn bare kunde og frisør, men som venner. Jeg er en streng venn når det kommer til hår og sier gjerne i fra dersom du ikke kler lugg eller mer oppklipning. Eller lilla hår. 

Så på en måte er jeg nokså pertikulær eller nøye med valg av mine kunder. Jeg gjør denne jobben, ikke bare for kunden, men også for min egen del. Jeg tror på at det viktigste vi har som folk er denne evnen og muligheten til å snakke sammen og inspirere hverandre. Og dette kan innebære morsomme samtaler og ofte til og med dype samtaler. 

Denne innledningen gir meg egentlig en mulighet til å fortelle om hvordan jeg ble frisør og hvorfor.

Før jeg begynte som frisør jobbet jeg hos Colorline. Jeg jobbet både med renhold av lugarer og i byssa(kjøkken på skip). Årsaken til at jeg havnet på skip var at jeg allerede på den tiden hadde gått på sjøfartsskole på Etterstad/Helsfyr. Og jeg hadde de nødvendige sikkerhetskursene for å mønstre på. På Etterstad gikk jeg sjøfart for å bli matros, men tanken på å være ut i sjøs i flere måneder av gangen var ikke særlig fristene med tanke på fremtiden. Selv om jeg ikke var klar til å gjøre noen større forpliktelser med å slå rot, så tenkte jeg på det tidspunktet at en karriere i langfart ikke var noe jeg ville trives med. Så valget falt på noe mer lokalt. 2 uker på og 2 uker av hos Colorline. Det var tålelig. Men selv 2 uker borte ville skapt ulemper med familie. Dette vet jeg av personlig erfaring da min far har jobbet ut i sjøs til og med før jeg ble født. Jeg ble født på Filippinene og det var ikke ofte jeg så faren min de 8 første årene i mitt liv. Men alt endret seg da vi flyttet til Norge. Til Holmlia. Da vi ankom Norge fikk vi se hverandre mer, men det var fortsatt 2 uker på og 4 uker av. Og det var ikke før jeg var ferdig på skolen med sjøfart og 3 år med fartstid at jeg bestemte meg for å endre kurs.

Jeg hadde ingen spesielle evner i oppveksten og jeg tenderte ikke mot noe spesifikt. Jeg var ikke en idrettsutøver og heller ikke veldig skoleflink. Tålmodighet med ting jeg ikke anså som interessant var vanskelig og jeg hadde store utfordringer med å holde meg i ro. Men jeg har alltid vært glad i fikle med ting. Ja, jobbe med hendene. Så når jeg skulle velge noe annet og vekk fra sjøfart, så hadde jeg en tanke med en ny utdannelse om å velge noe som var konkret og noe jeg kunne jobbe med hendene. Samtidig har jeg alltid som barn vært rar når det kom til mennesker. Som om jeg ikke helt forsto mennesker. Nesten ubekvem med tanke på at jeg ofte ikke visste hva jeg skulle si. At ting jeg tenkte på og kanskje kunne finne på si var merkelige og til dels uforståelige. Jeg tror at jeg er introvert av natur. Så jeg ville gjøre noe med dette samtidig ved nytt veivalg. Det var en av grunnene til at jeg valgte frisør. Yrket var perfekt til mitt formål. Det er kreativt. Man jobber med hendene og man må jobbe direkte med mennesker. Så på en måte var frisørutdannelsen for min del trening på å bli bedre sosialt. 

Jeg gikk på skole i Skien og bodde der i et år for å gå på Tango sin privatfrisørskole. Jeg gikk på kveldstid noen dager i uka og fortsatte å jobbe for Colorline i helgene. Etter jeg var ferdig på skolen flyttet jeg tilbake til Oslo og begynte å jobbe på Frogner i en salong som heter Peludo. Den fins ennå. Jeg vet ikke om jeg jobbet der i 8 år fordi jeg var trofast eller om jeg var for lat til å prøve å finne på noe annet da jeg tenkte at lønnen man fikk ville vært vanskelig å leve på som voksen og eventuelt med familie. Jeg husker ikke helt lønnen, men den kunne ikke vært mer enn omkring 300.000 kr i året. Så etter 3 år med læretid og 2 år som ufaglært frisør, så begynte jeg på BI Nydalen for å ta en bachelor i forretningsjus og økonomi. Jeg fikk aldri svennebrevet da jeg aldri sto på min 3 forsøk på svenneprøven. Jeg var aldri noe flink når det kom til prøver. Som om jeg ikke alltid forsto reglene for hva sensor ville at man skulle vise.

Da jeg nærmet meg slutten på min 3 årige utdannelse på BI, så var det enda en gang på tide å endre kurs. Og jeg hadde virkelig tenkt over hva jeg skulle gjøre videre. Som frisør på Frogner, så hadde jeg gjennom min kundeportefølje en del folk som jobbet steder som kunne vært interessant for meg med min nye utdannelse. Men underveis mens jeg gikk på BI, så oppdaget jeg noe annet gradvis. Jeg lærte veldig mange ting relatert til jus og økonomi som jeg egentlig ikke tenkte mye over kunne brukes universalt til en hvilken som helst bedrift. Særlig små til mellomstore bedrifter. Case på case som vi jobbet med ga stort innblikk i hvor nyttig jussen var i så og si alle områder av vår tilværelse. Lite visste jeg om at alt jeg lærte var noe jeg faktisk kunne ta i direkte bruk dersom jeg hadde min egen bedrift. Og det var i siste semestret at alle brikkene falt på plass.

Hele den tiden jeg gikk på BI hadde vi bedriftsøkonomi, forretningsjus, makro- og mikroøkonomi, statistikk, regnskap, markedsføring. Med 6 måneder igjen av bacheloren, så hadde vi et emne som skulle være avgjørende for min del om å aldri jobbe for noe andre igjen. Det var et emne som på mange måter bandt sammen alt det jeg hadde lært på de 3 årene, samt de 8 årene som frisør. Det emnet var strategi. På mange måter er konseptet Hendrix Hair takket være foreleseren jeg hadde da, Frode Reksten. Jeg hadde ikke gjort det jeg har gjort uten forståelsen for strategi. 

Mange oppgaver og caser vi skrev på BI tok ofte utgangspunkt i frisørbransjen siden det åpenbart var enkelt for meg å sette meg inn i de situasjonene med min bakgrunn som frisør. Selv om oppgaven jeg skrev i strategi ikke var noe som utmerket seg, så oppdaget jeg allikevel mange perspektiver på frisørbransjen som dannet synet mitt på hva jeg ville gjort dersom jeg skulle drive selv. Det var på denne tiden at jeg kom til en realisasjon om at man faktisk kunne gjøre noe bedre med bransjen dersom man klarte å slippe taket på de etablerte normene. Eller for min del kunne jeg bidra med noe i den retningen ved å dele mine konklusjoner da jeg skulle slutte som frisør. Jeg var 28 år på den tiden. Jeg tenkte at jeg ville dele konklusjonene fra strategioppgaven jeg skrev med andre frisører for å se om det faktisk kunne utgjøre en forskjell til det bedre. Jeg tenkte for meg selv at dette er en genial løsning på lav inntekt og lav ansiennitet. Løsningen var egentlig ganske enkel. La frisørene selv avgjøre hvordan det var best for dem å utføre sitt arbeid på de kundene som ville følge frisørene og på den tiden det passet best for partene. Men det var ingen som hadde trua. Jeg tror til og med at jeg prøvde å komme i kontakt med bransjeforeningen for frisører på den tiden, men fikk aldri noe svar. 

Jeg følte at jeg ikke kunne bare legge denne forretningsplanen på hylla. Så med 90.000 kr igjen til overs fra et tidligere boligkjøp, så fortalte jeg min samboer at jeg måtte prøve dette. Og hun kjente meg godt nok til å støtte meg da hun visste at hun aldri hadde fått høre slutten på det dersom jeg lot være å prøve planen. Samtidig var dette en tid(2010) da internett fortsatt var i fosterstadie i forhold til hvordan vi kjenner den i dag(2022). Jeg var utrolig opptatt av å ta i bruk internett som en hoveddel av markedsføringen. Jeg tenkte på synlighet på nett som alfaomega. Og sammen med Carina Johansen startet jeg første Hendrix Hair-salongen bortgjemt i en obskur gate ved Marienlyst. Det var på dette tidspunktet jeg begynte å komme i kontakt med bloggere og Carina hadde med seg Fotballfrue og resten er historie.

Selv om vi fikk med oss bloggerne helt fra starten av, så var det en kronglete vei frem til start. Min første salong var full av lærdom(altså feil jeg gjorde underveis), men fortellingen om min første salong blir til et annet innlegg.

Legg igjen en kommentar