FREMTIDENS JOBB

FREMTIDENS JOBB

Jeg har allerede en jobb. Eller rettere sagt jeg har en hel haug med jobber. Jobber som jeg må gjøre som i sin tur gir meg en eller annen form for godtgjørelse. Dette er i alle fall slik jeg velger å se på det.

En annen måte å se dette på: jeg vil ikke jobbe. Jeg vil skape. Jeg vil levere. Jeg aksepterer risikoen for at det kan feile. Det er stor forskjell mellom å ha en jobb og å skape noe. Og valget mellom å ha en jobb og å skape noe uttrykker tilbøyeligheten folk har ovenfor kontroll og kaos, forutsigbarhet og variasjon. 

De aller fleste av oss har blitt opplært og oppdratt til å være flinke på skolen, få gode karakterer og unngå feil. Fra da den industrielle revolusjonen skapte jobber for befolkningen måtte folk skoleres til å bli lydige arbeidere. Før alt ble industrielt, så skaffet folk det de trengte for å overleve. I dag overlever folk ved å selge tiden sin til den høyest bydende arbeidsgiveren. 

Arbeidsledighet på 2,6% er relativ lav og det er til fordel for arbeidstakere. Det er nå lettere å forhandle høyere lønn for ansatte i bransjer med lav ledighet. Men hvor lenge kommer dette til å fortsette? Samtidig er det en stor del av befolkningen som ikke «kan» jobbe. I følge tall fra Nav var det i 2019 over 370.000 mennesker som var uføre. Det er ganske enkelt å anta at dette tallet ikke har sunket, men kanskje heller økt. Tatt til betraktning at vi har hatt en «pandemi» og store begrensninger av mobilitet blant folk, så kan det tenkes at de psykologiske belastningene for mange mennesker har økt. Som igjen kan ha ført til ytterligere flere som ikke er i stand til å jobbe; paralysert av eksistensiell frykt. Og det er gode grunner til dette foruten en påtvunget nedstenging. 

Hver eneste dag dukker det opp nye jobber som er skapt av omstendighetene og mulighetene disse teknologiske nyvinningene medfører. Og dette er bra for noen og samtidig dårlig nytt for andre. Vårt samfunn blir bare mer og mer teknologisk og mange av de enkle jobbene vi har i dag er ikke så enkle lenger. Det blir mindre og mindre fysisk arbeid og mer og mer digitale oppgaver. F.eks dersom man skal ta seg en enkel butikkjobb, så bør man kunne litt om kassesystemer. Dessuten går flere og flere butikker over til selvbetjeningsløsninger der kunder selv sjekker selv ut varene de skal kjøpe. 

Selv om verden er tryggere enn noen sinne med tanke fare for krig, sult og annen nød for majoriteten av befolkningen, så virker det som det allikevel er en stor fare som venter skapt av menneskets egne ingeniørkunster. Vi kan se på dette som en utfordring eller så kan vi se på mulighetene. På en side vil naturlig utvelgelse hjelpe oss gjennom å la de som ikke klarer utviklingskravet til neste sesjon. På en annen side har vi midler og kapasitet til å hjelpe de som ellers ikke ville klart seg. Dette gjøre vi av medlidenhet og kanskje det er som fører til at vi i dag har en så stor andel av befolkningen utenfor arbeid enten på grunn av arbeidsledighet, AAP, sykemeldinger og uføre. Ressurser og valg gjør oss bjørnetjenester. Eller i alle fall til det ikke er mer ressurser å omfordele.

Legg igjen en kommentar